Den lengste tunge  

Den er faktisk så lang at hele ikke kom med på bildet.

 

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Postkort til låns!  

Vi fikk et postkort i… ja postkassen, av en viss slekting. Alle jublet høyt, og hele uken var reddet pga dette lille kortet. (Eller noe slikt). Men så leste vi det da…Da gikk det brått opp for oss at både kortet og postkortlykken var kortvarig for denne gang. Tsk tsk!

 

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fotografier fra en vår  

Siden jeg ikke hadde noen blogg da disse bildene ble tatt, legger jeg noen av dem ut nå.

Også to av de tidligere nevnte fuglene er med. Våren er egentlig ganske trist. Jeg gruer meg alltid litt, for jeg vet at små fugler vil dø uten å ha levd det livet de skulle hatt. Disse bildene er alt som er igjen etter dem… nå ble jeg i emo humør…

Familien i danmark sin Buller

Vårens ekkelhet, trær stappfulle av groteske larver. Det var på grensen til at jeg brakk meg, men bilder må man jo ta for det.

Enda en av vårens tristheter. Det ble litt uskarpt, fuktig luft.

Egentlig er dette bildet bare rotete siden jeg tok det i sort hvitt. Men alikevel liker jeg det litt. Dette er forresten nå i august, ikke våren. Samme med bildet under.

alle bilder © lolapagola - Flere bilder, trykk  her

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En sus på Scooter

Kjørte en tur på scooter i stangeland, og knipset litt. Kjedelig sier du? Da bruker jeg argumentet om at politikerbloggene er enda verre, igjen.

Jeg så også ett dødt ekorn, det lå most i veikanten med innholdet dandert rundt. Jeg skulle ta bilde av det, men like ved klippet en mann plenen, og ville ikke avsløre min roadkill-fetish. (Neida jeg har ingen slik opphenging, men jeg innrømmer at jeg har endel bilder av døde fugler nå. De postes ved en senere annledning)

Anyways her er bildene. Jeg trodde de skulle bli bedre da jeg tok dem….

Jeg synes dette skiltet var ganske så ekkelt.

alle bilder © lolapagola - Flere bilder, trykk her

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vakre Pan

Pan er altså da verdens beste hund, helt perfekt. Bortsett fra at han ikke skjønner at båndet har sin lengde. Eller kanskje han skjønner det, men driter i det. Uansett, finnes ikke bedre hund!

Pan titter på en veldig modig katt

alle bilder © lolapagola - Flere bilder, trykk her

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Stoltenberg 

Jeg og noen venner var i byen, går frem og tilbake i gågaten. Lurer flere ganger på hvorfor så mange middelaldrende og gamle mennesker har flokket seg rundt ett eller annet der på det stusselige torget.

Så hører vi at noen snakker. Taler. Noe kjent med stemmen, men ingen plasserer den helt. Vi bestemmer oss for å se litt nærmere på dette, og jammen meg var det ikke statsministeren selv som sto å skravlet ivrig.

Gågaten var sjåka full, men et fåtall mennesker, kanskje 50, gadd å stoppe opp høre på Stoltenberg. Politisk uangasjerte unge mennesker som vi er, gikk vi videre etter et raskt mobilknips.

 Nå er det ikke akkurat Oslo jeg bor i, så det at han kom hit til vår by burde i det minste ha vært en liten attraksjon for litt flere mennesker. For meg var det en stor opplevelse, kanskje større enn den gangen jeg tok Trond Giske i hånden.   Eller det var vel heller omvendt. En av håndlangerne hans kom bort til meg på gaten “har du lyst til å hilse på Trond Giske?” Forfjamset svarte jeg ja, uten å helt vite hva jeg gikk til. Eller hvem for den saks skyld. Det er en del år siden nå, jeg var ikke like opplyst den gangen. Han tok meg iallfall i hånden, og jeg tenker ofte, vel noen ganger…  på hvor høy han faktisk er i virkeligheten. 

Faktisk så tror jeg at jeg har en Ap magnet på meg ett sted. Skjult, og ufrivillig. 

Uansett.

Jeg føler nesten jeg kjenner ham nå. Jens. Jeg sto jo trossalt bare 5 meter unna. Han husker meg sikkert neste gang vi treffes

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

-Plingsvain i hagen-  

Det er en stund siden nå, at bildene ble tatt, men jeg benytter sjansen mens jeg fortsatt gidder å blogge om det, til å nettop blogge om det, ja til å blogge om hva som helst. Kan det være fordi jeg ikke har noe annet å gjøre?

Som det meste jeg foretar meg går jeg lei ganske fort, og jeg tror ikke dette kommer til å bli noe annerledes. Se bare på mine tidligere “meritter på nettet, minneverdige, men ikke langvarige. Bortsett fra en av dem, som jeg faktisk har oppretholdt i 2 år nå tror jeg. Med 5 faste besøkende eller noe. Men jeg gjør det jo fordi jeg synes det er gøy, ikke for å glede andre. Eller litt da.

Jo… hva var det jeg egentlig skulle blogge om. Plingsvinet ja.

Fra leksikon; “Plingsvinet, stammer fra Blingsvinius gangstarius og er en mindre høylytt versjon av hip hop svinet Blingsvin. Plingsvinet foretrekker å holde lav profil når det gjelder klær og utsmykning. Det lar seg heller ikke be to ganger når det er snakk om ta en rap på sparket, eller noen hippe mooves. Ofte sett i Detroit på natterstid, så dette var et sjeldent syn.”

Uff ja, fortsatt like tørr som sist jeg skrev dette.

Vi har en plingsvinfamilie i hagen, og jeg tror dette må ha vært en av ungene. Den var veldig fotogen, og rørte seg ikke i det hele tatt. Kanskje ville den ta hensyn til mine bilder, eller så var den lammet av skrekk. Det er vel ikke så mye mer å skrive om den saken…

Jeg har lagt ut denne før, men glemte å ta den med i innholdsfortegnelsen, så da så.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagens Fangst  

Dette skal ikke bli noen shopping blogg eller noe, men et bittelite innlegg om denne lørdagens lille fangst kan vel ikke skade!

Dvder – Sympathy for Mr. Vengeance, Lady Vengeance og Oldboy

Disse filmene er Park Chan – Wooks “revenge” trilogi, og handler om forskjellige menneskers måte å ta hevn på. Jeg har bare sett “Oldboy”, og den var utrolig bra. Ulikt det meste jeg har sett egentlig, ganske syk. Håper de to andre er like bra. Jeg har av en eller annen grunn hatt litt reservasjoner mot asiatisk film, men “oldboy” har gjort at jeg får lyst til å se mer.

Skoene er fra Noa Noa, 300 kroner, 70% avslag eller noe. Så jeg er fornøyd med dagens lille fangst.

Det gikk nå opp for meg hvor utrolig uintresant dette ble, selv for meg. Men oh no! Musen sniker seg målbevisst mot “publiser” knappen, og jeg er ikke sterk nok til å stoppe den. Så da får det stå til.

Men hey, dette kan umulig være kjedeligere enn alle politikerbloggene som har formert seg noe gevaldig. Masekopper, jada jeg skal stemme, men jeg har allerede bestemt meg!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Engelens Rus

Engelen fløy
han var så høy
ei lenger svak
Så guddomelig rak,

Han tok et pust
men ikke av luft
røyken sto
så rund og god

rundt hans englehår
og velbygde lår
engel tiltross
han begynte å slåss

Med vår herre selv
under himmelens velv
Gud flirte stille
kunne ei gå ham ille

Helt til gutten
tok fra ham futten
Engelen skreik
“er du veik?”

Han ropte ”knel”
i hånden hadde han herrens edleste del

 © lolapagola flere dikt, trykk her

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skal JEG ta ansvar for MITT liv?

I fink nåt!

Hvorfor sitter jeg her og skriver når jeg egentlig burde være ute på markedet? Altså jobbmarkedet. Og boligmarkedet. Og ikke minst, kjøttmarkedet?

Jeg skal fortelle dere at grunnen til at jeg ikke har løftet en finger for å finne meg en jobb eller leilighet enda, er at jeg venter på at disse tingene skal komme til meg.

Jeg venter på at noen skal stoppe meg på gaten, eller enda bedre, ringe på døren, og si "Hei kjære Lola, jeg har fulgt med på deg en stund, og har funnet den perfekte jobben, og drømmeleiligheten til deg!"

Men hvorfor ringer ingen på? Jeg venter og venter, men ingenting skjer. Man kan da ikke for fullt alvor forvente at jeg skal gjøre noe aktivt selv? Jeg har da for søren alt for mye ukonstruktivt å bruke tiden på mens jeg venter på at livet skal begynne. Som å runde "the godfather". Som å skrive fjas. Som å se på tv. Film. Beundre håret mitt.

Jeg bare vet at noen følger med på meg (og jeg snakker ikke om engler og hjelpere nå), men talentspeidere. Jeg merker at de ligger på lur i buskene, men penn og papir, noterer flittig hver eneste bevegelse jeg foretar meg. Men når vil de avsløre seg selv? Komme ut i lyset, omfavne mine talenter, både de skjulte og de helt åpenbare. Når? 

Og dette sier jeg til dere, mine forfølgere i buskene, dukker dere ikke opp snart, blir jeg nødt til å ta ansvar for eget liv, og for egen fremtid. Og da, DA kan dere angre bittert for at dere ikke tok affære når dere hadde sjansen.

Siste sjanse!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende