"Det bare ble sånn" . Slik lød ordene fra multikunstneren Lola Pagolas munn, der hun lå henslengt på divanen, røykene på en elfenbenspipe. Journalistens spørsmål kjedet henne. Han var en svett liten kar, med alt for trange bukser, og et ukledelig skjegg som minnet henne om gerd liv vallas kjønnshår.

Det bare ble sånn? Gjentok han, og ansiktet så ut som et spørsmålstegn. Hun kunne ikke fordra gjentagelser, og bare nikket surt tilbake. Hun forsto jo at han ønsket et mer utdypende svar, han var trossalt kommet helt fra den andre siden av verden for å møte henne. Hun tok seg sammen, og sa…

Ja… anyways, det jeg skulle frem til, var at disse greiene over bare ble sånn. Faktisk. Det var ikke ment til å bli noe som helst, jeg bare klæsjet på med forskjellige pensler, uten mål og mening omtrent. Må innrømme at jeg synes noen av dem ble litt tøffe. Rot eller kunst, det er spørsmålet…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende