En sjelsettende opplevelse, sier det oppskakede kvinnemennesket til et samlet pressekorps. Jeg så den ytterst i synsvinkelen, det var bare en sort klump, men jeg visste godt hva det var. Jeg stivnet av skrekk, og tenkte at nå var gode råd dyre, ikke et mannfolk i sikte, og den satt helt oppe ved taket så jeg kunne ikke pusse hunden på den, som jeg ellers pleier å gjøre i slike krisesituasjoner.

Hun forteller videre at hun vurderte å mose den ved å hive en sko, men fant ut av at da ville skoen minne henne om denne traumatiske episoden, og den ville derfor bli helt ubrukelig for henne, av psykiske årsaker.

Fortsatt stiv av skrekk på samme sted, kom jeg på støvsugeren ute på vaskerommet. Vesenet så ikke ut til å røre seg av flekken, og jeg så derfor mitt snitt til å løpe ut og hente den. Jeg satte i stikkontakten, og slo den på. Bevegde den sakte opp mot inntrengeren, og satte munnstykket rett over den. Jeg var sikker på at jeg hadde klart å ta den, men til min forskrekkelse var den for stor og sterk til at støvsugeren kunne ta den, den satt bare der og hånte meg.

Og da grep panikken meg. Jeg fikk en enorm styrke, og rev av støvsugerens munnstykke med tennene. Jeg rettet røret mot styggdommen, og sugde av all kraft. Vel, støvsugeren sugde. Og der fikk jeg den! Den holdt seg fast til veggen med all sin styrke, men måtte gi slipp for nilfisken.

Det er lenge siden jeg har hatt en slik fryktelig opplevelse, sier kvinnen, og legger til at hun støvsugde soverommet i samme slengen.

Any of you fucking spiders move, and I’ll execute every motherfucking last one of you!

(Legg merke til det tykke edderkoppspinnet)

Jeg må fortsatt leve i frykt, og i visshet om at edderkoppen kan komme krypende ut av støvsugeren, og det er meget mulig at jeg ender opp i vitnebeskyttelsen. Men den tid den sorg smiler den modige kvinnen, og takker for besøket.

Tillegg 30 September

I natt spratt jeg opp av sengen, hev dynen på gulvet og skrek “JEG DØR!”

Jeg hadde visstnok sett en stor svart edderkopp like ved sengen. I ørska begynte jeg å lete etter den, men fant den ikke. Jeg var fortvilt.  Etter 10 minutter eller så kom jeg i tanke på at det kanskje hadde vært en drøm, rommet er jo faktisk så mørkt at det er umulig å se noe som helst, og iallefall ikke de detaljene på edderkoppen jeg hadde sett. Ting begynte å bli litt uklart for meg, og jeg ble nå usikker på om jeg faktisk hadde sett flere. Men drømmen (eller var det det?) svant henn, og jeg beroliget meg selv med at det umulig kunne være noe annet enn en det. En drøm. For nå hadde jeg jo sett etter overalt. Jeg våknet flere ganger etter det, sprettende ut av sengen med panikk.

Det tar alltid litt tid for meg å skille mellom drøm og virkelighet. Heldigvis var det bare drømmer i natt, men alikevel bevis på at jeg har fått traumer pga. denne episoden ;)

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende